Underdanig vs feminazi. Må jeg velge?

 



 

Vi lever i en tid hvor vi mennesker skal stille likt. Og det er helt fantastisk. Men må vi ikke ta hensyn til de grunnleggende, fysiske forskjellene?

 

Jeg er evig takknemlig for alt feministene har gjort, for at de har kjempet seg frem i en mannsdominert verden. Takket være disse har vi i dag lik lønn for likt arbeid, og vi har de samme rettighetene som en mann. Og det skulle jo bare mangle, jeg jobber da vel så hardt som mine mannlige kollegaer. Jeg er også et likeverdig samfunnsmedlem, så selvfølgelig skal jeg ha lov til å stemme. Men begynner ikke enkelte av oss å dra feminismen litt langt nå? Jeg synes det begynner å skli litt ut på enkelte områder. Og da tenker jeg på situasjoner og sammenhenger hvor kvinner hever seg over menn, og oppfører seg nedlatende. Som om vi er det bedre kjønn. Og som om menn i dag skal lide for at kvinner i tidligere generasjoner ikke fikk gjøre som de ville. 

 

Jeg snakker ikke om feministen nå, men den mer radikale versjonen. Også kjent som feminazi. 

 

Selv er jeg ikke så glad i dette ordet, men det har blitt et mainstream ord som de aller fleste kjenner til og tenker "åh jaaa, sånn ja...".

Ja, vi skal ha like rettigheter, og nei, kjønnsdiskriminering er ikke riktig. Men fysisk sett så er vi faktisk ikke helt like.  Enten du vil innrømme det eller ei, så er vi bygd forskjellige. Det er ikke til å komme fra. Mannen oser av testosteron, og er generelt sett bygd langt sterkere enn oss kvinner. Instinktene deres er også forskjellig fra en kvinnes instinkt. Ta deg en titt på lekeplassen, hva ser du? Uten at noen forteller barna hva de skal gjøre, så leker gutta med biler, eller lekeslåss ofte og kjemper om å bli kongen på haugen. Jentene sitter ofte og tegner, leker med dokker, og mer av omsorgsinstinktet skinner igjennom. Dette gjelder jo selvfølgelig ikke alle, men jeg sier det på et rent generelt grunnlag. Venninnen min er utdannet bilmekaniker, jeg er utdannet elektriker, og vi driver begge to med MMA (Mixed Martial Arts). Vi lekeslåss også mye på barneskolen med gutta, men vi var de eneste. Ihvertfall fra vår klasse. Vi er jo to som faller utenfor, men vi også klarer helt fint å akseptere at det er forskjeller på oss. Hvorfor er det så vanskelig for noen?

 

Find Lopes!



Til tider virker det som om det er enten eller. Må vi velge? Underdanig eller feminazi?

 

Jeg har ikke noe behov for å skifte dekkene på bilen min selv hvis mannen heller vil ta seg av det. Jeg kan trekke ut min egen stol på en date, men jeg sier ikke «jeg trekker ut stolen min selv, takk», hvis mannen skulle tilby seg såpass. Om han har lyst til å åpne døren for meg, så for all del. Værsågod. Jeg hyller den respektable gentleman, for de er det ikke mange igjen av. Og du har faktisk menn som ønsker å ta seg av kvinnen, hjemmet, familien. Uten å nekte kvinnen å jobbe av den grunn. Er det så galt da?

 

Jeg ønsker ikke et kjønnsnøytralt samfunn, men et likestilt samfunn!

 



 

Vi kvinner har fått såpass med rettigheter på plass, at vi så godt som kan gjøre det vi vil. Kvinner i kampsport blir mer og mer akseptert, heldigvis for min del. Det er ikke en ting vi ikke kan. Men i idrettens verden, så respekterer vi at det faktisk er forskjell på mann og kvinne. Mann kjemper mot mann, kvinne kjemper mot kvinne. Og er ikke det en god ting? Jeg vil nå påstå det, for når jeg går i buret med en mann, så er det ikke alltid jeg føler meg like høy i hatten. Vi kan ligge på samme nivå teknisk sett, og i en sparrerunde på trening så tilpasser vi jo slagkraften vår til at det bare er trening. Men den fysiske styrkeforskjellen ved bryting eller grappling er voldsomt stor! Og gir han 60-70%, så må jeg gi 100% for å yte nok motstand og gå for «seier». Til og med når jeg driver med ekstra styrketrening i tillegg til MMA-trening, så vil forskjellen være stor nok til at det ikke er en jevn match.

 

Jeg er helt for likestilling når det gjelder rettigheter og i arbeidslivet. Selvfølgelig vil jeg ha likt betalt, og jeg vil også ses på som et likeverdig menneske og samfunnsmedlem. Men kan vi ikke samtidig akseptere at det er en grunnleggende forskjell på oss? Er det så vanskelig?

 

Kan vi ikke bare la menn være menn, og kvinner være kvinner? Men med like rettigheter?

 

Og jeg vet noen så gjerne skulle ønske at det var annerledes, men nei. Du som kvinne vil ikke ha mengder med testosteron flytende gjennom kroppen. Og nei. Det vil ikke vokse nøtter mellom beina. Og ja, de to fettklumpene du har på brystet vil være der frem til du ønsker å fjerne dem kirurgisk. 

 

Men like mye verdt, det vil du alltid være!

 

Hva tenker du om saken?

- C

 

#samfunn #likestilling #rettigheter #kvinner #menn #nøytralt #ulike #forskjellige #østrogen #testosteron #nettavisen #side2 #verdi 

Mitt aller første

Jeg må si jeg har gledet meg veldig til denne dagen!

 

...Eller kanskje ikke. Er det en ting en del av oss kvinner frykter i 20-årene, så er det grå hår! Det lange eller korte flotte håret vårt som er så mykt og glansfullt. Vi styler det, farger det, og vi tar vare på det. En flott frisyre blir som et tilbehør til antrekket, noe som hjelper til med å sette prikke over i?en når vi pynter oss. 

 

Jeg har alltid hatt mye hår på hodet, en ganske massiv manke som jeg ærlig talt må innrømme at jeg ikke har vært så veldig flink til å ta så godt vare på. Har farget det eller tatt striper 2-3 ganger i mitt liv, og har vært hos frisøren kanskje 1 gang i året. Ikke alltid jeg har rotet meg til det så ofte engang. Så at håret mitt ikke ser ut som et tornekratt, kan jeg vel egentlig bare takke gener for. Og en dose flaks.

 

 

I bakhodet har jeg alltid hatt en liten frykt for når jeg skulle få grå hår. Jeg tenkte sjeldent over det, men når tanken først slo meg, så slo den meg virkelig. Vi ser ofte på dette som et tegn til at vi begynner å bli gamle, at vi blir eldre, og det er det jo ikke alle av oss som liker. Men dette skal sies, jeg har aldri følt meg bedre enn det jeg gjør nå, og det skal ganske mye mer til enn et grått hår for å dempe den følelsen. Når rumpa begynner å sige, og niplene nærmer seg navlen, da kan det nok hende det kommer en glose eller to.

 

Jeg bør vel kanskje anse meg selv som heldig som ikke har sett et før nå? 

 

video:Snapchat-428165992

 

Mitt første grå hår dukket opp et par måneder før jeg fylte 32. Jeg ble lettere sjokkert for å si det mildt, men etter å ha latt det synke inn litt så er det ikke verdens undergang. Det tok bare litt tid å komme over sjokket. Jeg trodde jo tross alt at jeg var evig ung.

 

Er vel ikke lenge før hofta tar kvelden nå vel?

 

De sier man ikke skal nappe ut disse grå hårene, men vet du hva? Jeg var på vei ut, og jeg følte meg lite fresh vel vitende om at jeg hadde et grått hår hengende ned i panna. Det var ikke det jeg forventet å se i speilet. Men tydeligvis føler håret mitt for å være trendy, er jo fortsatt mange som farger/bleker det grått. Hvorfor betale en frisør for å fikse det, når håret fikser det selv? 

 

God tirsdagskveld! :)

- C



Bildet er funnet på Google.

#overraskelse #gråtthår #alderdom #evigung #voksen #hår #fantastisk #livet #manke #gammel

 

Liam ble bare 15 måneder...



 

Den 3. september 2016 var nok en vakker dag i Hawthorne, en bydel i Los Angeles, California. Sol og skyfri himmel som det så veldig ofte er der, og livet skulle nytes. Mens pappa Marcus tok seg en liten hvil og mamma Mishel gjorde sitt, så skulle Liam og tanten hans, Mishel?s søster, ta en liten trilletur. Hun kom til et veikryss, og ventet på at det ble klart til å kunne gå over. Mens de krysset veien ante de fred og ingen fare, før en SUV plutselig kom i full fart. 

Marcus og Mishel hørte blålysene, og før de fikk sukk for seg, kom en nabo og fortalte at det var sønnen deres. Mishel og Marcus stormet til veien. Noe av det første de så var Liam sin barnevogn som lå knust i veibanen, og den lille bamsen hans.

I brøkdelen av et sekund så raste hele verden deres sammen. 

 

De var blitt offer for fyllekjøring.

 



Tanten til Liam kom seg heldigvis unna med "kun" sjokk- og bruddskader. Liam ble funnet livløs. Han pustet ikke, og de fant heller ikke puls. Ambulansepersonellet klarte å gjenopplive han, og foreldrene hans øynet et lite håp om at han kom til å klare seg.

På sykehuset så gjorde de det de kunne for lille Liam, men livet hans stod ikke til å redde. Og den 4. september, dagen etter, ble han erklært hjernedød. I en stund som jeg bare kan forestille meg er som å leve i et mareritt hvor du så inderlig håper på at du våkner, så holdt foreldrene seg sterke sammen. De tok beslutningen om å donere bort hans organer. 

 

Kunne de ikke redde Liam, så ville de gjøre det de kunne for å redde noen andres liv.

Sammen var de definisjonen på styrke.

 

Kvinnen som fyllekjørte hadde stoppet opp for et lite øyeblikk før hun kjørte videre. Men takket være vitner som handlet raskt, så slapp hun ikke unna.

På grunn av en egoistisk og tankeløs handling, så mistet Liam livet sitt. Marcus og Mishel mistet det kjæreste de hadde, sin sønn. Tanten til Liam vil for alltid tenke tanker som «hadde jeg bare?», men jeg håper hun slipper unna å tenke de verste tankene hvor hun kjenner på skyldfølelse. Dette er ingen andre sin skyld enn hun som kjørte. Hun som valgte å risikere liv og helse ved å sette seg beruset bak rattet.

 I dagens samfunn så er det absolutt ikke, under noen omstendigheter, akseptabelt og sette seg bak rattet når man er påvirket av rusmidler. Ta en drosje, Uber, få noen til å hente deg og la bilen din stå. 

 

Handlinger har konsekvenser.

 

Når du setter deg bak rattet i en beruset tilstand, så er du fullt klar over at du setter deg selv i fare. Kanskje skyver du det unna og tenker at det er kun en liten kjøretur. 

 

Har det noensinne falt deg inn å tenke på hvordan dine handlinger kan påvirke andre?

 

Har det noensinne falt deg inn at du også risikerer andres liv og helse?

 

Kanskje bryr du deg ikke så mye om hva som skjer med deg selv, eller tenker at de få glassene du hadde med alkoholholdig drikke ikke vil påvirke kjøreegenskapene dine. Isåfall så vil jeg at du skal tenke på en liten gutt ved navn Liam neste gang du vurderer å kjøre bil etter et par drinker. Se for deg ansiktet til den lille gutten som ble frarøvet livet sitt. Se for deg ansiktene til foreldrene som aldri får se sin sønn vokse opp. Se for deg skrekken til tanten hans, og forestill deg hvordan hun føler det.

 

Men det skjer ikke meg.

 

Det er en skummel tanke mange av oss altfor ofte tenker. Jo, det kan skje deg. Det er ikke bare noe man hører om på nyhetene eller på radioen. Plutselig er det du selv eller en av dine kjære som står i veien for en fyllekjører, uten mulighet til å komme seg unna i tide. Marcus og Mishel tenkte ikke at i det øyblikket Liam og Mishel?s søster gikk ut, så ville det være siste gangen de så sønnen sin smile.

 

Marcus Kowal og Mishel Eder jobber nå iherdig med å sette fokus på organdonasjon, fyllekjøring, og å få senket promillegrensen i USA. Jeg har kjent Marcus i noen år nå, og han er en fantastisk person som alltid stiller opp når jeg er i California. Til tross for at det kan gå noen år mellom hver gang vi møtes. Mishel kan jeg dessverre ikke si at jeg kjenner, men jeg kan ikke forestille meg at hun er noe annet enn utrolig. Tiden går så vanvittig fort, og jeg rakk dessverre aldri å stikke innom for å hilse på Marcus sin familie da Liam levde. Jeg skulle så ønske at det var noe jeg kunne gjøre for dem, og ord blir så fattige i en situasjon som dette. Men jeg kan ihvertfall vise min støtte, hjelpe dem med å spre budskapet, og fortelle deres historie.

 

Takket være organdonasjon, så kunne Liam gi livet i gave til noen som trengte det.

Tenk deg om før du tar valget om å fyllekjøre, det er virkelig ikke verdt å ta den sjansen.

 

Les mer om Liam og foreldrenes kamp på "Liam's Life".

 

Hjelp til med å spre budskapet og deres historie, del gjerne.

Innlegget og bilder er godkjent av Marcus Kowal.

- C

 



#familie #familieliv #fyllekjøring #alkohol #liv #død #organdonasjon #sorg #ulykke #nettavisen #side2

"Har du ikke barn?!"

 

Hvorfor har du ikke det?

 

Nei, jeg har ikke det. Akkurat som om det skulle være en selvfølge at jeg har barn bare fordi jeg har rundet 30. Når noen spør meg om dette, så blir jeg ganske irritert. Det er jo ikke vondt ment at de spør, men det er fortsatt spørsmål jeg synes man skal være veldig forsiktig med å stille. På lik linje med «er du gravid?», også har dama bare lagt på seg litt. Trå veldig varsomt. Tilsynelatende enkle spørsmål, som kan sette igang en flom av følelser. Og ikke av den gode typen.

 

Dessverre så er det ikke alle som kan få barn. Blant vestlige kvinner født etter 1970, så anslår  FN at mellom 15 og 25% vil forbli barnløse. Og Foreningen Ønskebarn anslår at hvert syvende par sliter med å få barn. Det vil si mer enn 40.000 norske par! 

 

Kan du forestille deg hvor vondt det må være for disse å måtte svare på dette spørsmålet utallige ganger? 

 

Har du tenkt på hvor mye følelser ditt enkle spørsmål kan sette igang?

 

Jeg har ikke barn fordi jeg er singel, jeg har faktisk ikke møtt den jeg vil stifte en familie med. Enkelt og greit. Jeg synes det er et enormt press til tider på dette med å starte en familie. Og hvem vet, kanskje jeg faktisk er en av disse som ikke kan få barn. Det kan også være at jeg ikke vil ha barn, og da må jeg vel få kunne leve 30-årene mine uten å få det spørsmålet slengt i trynet hver gang jeg møter på noen. 

 

Er det ikke på tide å skaffe seg en mann?

 

Er det ikke på tide å begynne å tenke på familielivet?

 

Er det ikke på tide at du passer dine egne saker? Det synes jeg. Du har faktisk ingenting med å spørre meg om hvorfor jeg ikke har mann og barn.

Jeg er så lei av å høre fra andre om at det er på tide med det ene etter det andre. Og hva er dette for et spørsmål, «er det ikke på tide å skaffe seg en mann?» For det er jo bare å stikke til nærmeste butikk å plukke ut en eller? Det er så lett? I så fall, hvis meg veien, så skal jeg plukke ut en jeg! Og du kan jo regne med at vi lever lykkelig i alle våre dager.

Jeg skjønner at du har det koselig med samboeren eller ektefellen, de 2-3 barna dere har osv. Så fint for dere, og jeg er veldig glad på deres vegne. Men at jeg ikke er der, betyr ikke at jeg lider noen nød. Mine 2 år uti 30-årene har vært helt fantastiske! Selvfølgelig, jeg håper da familielivet skjer for meg en gang i fremtiden også, det vil tiden vise. Men frem til da, så akter jeg å leve livet mitt og nyte hvert sekund av det. 

Kan dere ikke bare være fornøyde med at jeg lever livet mitt som jeg selv vil, og at jeg er fornøyd med det? 

 

Klokka deres tikker jo mer for meg enn det min egen gjør!

- C


#barn #barnløs #familie #familieliv #samfunn #singel #nettavisen #nabloggerne #side2 #mittvalg #tidspress 
 

Selfie - Ja! Kølle - Nei!



 

Under lørdagens shoppingtur i byen, så fikk du ikke bare med deg de kule hælene du har hatt lyst på i ukesvis. Men også telefonnummeret til den kjekkeste fyren du har sett på lenge, og som faktisk var tøff nok til å komme bort og si hei! Litt lett flørting, og vips, da var utvekslingen av telefonnumre gjort. På vei hjem så svever du på en sky med verdens største smil. «Herregud, for en fyr», tenker du. Livet er herlig! 

Noen timer senere tikker det inn en melding, og du hopper til telefonen din mens du håper det er fra han. Og det er det jo, selvfølgelig. Hjertet raser bittelitt, og du vet nesten ikke hvor du skal gjøre av deg. Du åpner meldingen, og der; 

 

BAM! Dick-pic! 

 

En penis trykker seg opp gjennom skjermen, og du føler nesten at øynene dine har blitt voldtatt.

Hjertet synker, du er dritskuffa, og nok en kjekkas går i søpla. 

 

Random dick-pics, når i alle dager er dette greit?! Bare for å ha sagt det, så finnes jeg ikke prippen, og det skal ganske mye til for at jeg griner på nesa. Men hvorfor i alle dager tror enkelte menn at det er helt greit å sende dick-pic sånn helt ut av det blå? Spesielt etter at snapchat kom på banen, så har dette tatt helt av. Selv om du skulle adde meg på snapchat, så er det ikke dermed sagt at jeg vil se et bilde av kølla!

 

Nå snakker jeg ikke om utveksling av meldinger og bilder mellom to som flørter, er i et forhold eller lignende. For all del, kjør på! Jeg sikter til deg som sender dette, uten at personen du sender det til har ytret et ønske om å ville motta det på noen som helst måte. Du er som online-versjonen av flasher'n på t-banen. Hva forventer du av respons? 

 

Er du ute etter komplimenter? 

Forventer du å få et nakenbilde tilbake, tit for tat? 

Tror du at dama du sender det til plutselig står på døra di og bare må ha deg? 

 

Hva er greia?

 

Mannekroppen er flott, og jeg tror vel de færreste damer klager over en heit fyr i bar overkropp. Keyword - overkropp! Jeg har fortsatt til gode å høre noen av mine venninner si «for et fantastisk flott lem!». Bare så du vet det, er du en random fyr og sender dick-pics uoppfordret, så forvent at hele vennegjengen vet det 5 min etterpå.

 

Hva mener du? 

- C



#dickpic #underliv #melding #snapchat #mann #sosialemedier #nabloggerne #samfunn #samliv #nettavisen #side2 #sex #sexting #singellivet

Lever du livet DITT?



 

 

Hvis du aldri prøver, så vil du aldri vite. Begrensningene du setter for deg selv, er de som holder deg tilbake. De destruktive tankene, frykten for å ikke klare det. Frykten du har skapt ved å tro at du ikke er bra nok. Vi er så gjennomsyret av frykt, at vi ikke engang tør å prøve. Men har du noensinne turt å tenke denne tanken;

Hva om du klarer det? Hva gjør du da?

 

Det jeg har innsett, er at verden er full av muligheter. Man hører det hele tiden, du er kanskje en som sier det selv. Men har du virkelig tatt det innover deg? Verden er vår største lekeplass, og det eneste som setter grenser for hva du kan gjøre, er fantasien din. Dine tanker. Dine ord. Din måte å tenke på. Hvem bryr seg vel om hva andre mener og tenker? Dette er ditt liv! Vil du leve livet ditt for andre, eller vil du leve livet ditt for deg selv? Ta en titt rundt deg, se godt etter. Ser du noen som lever sitt liv for noen andre? Bortsett fra foreldre og deres barn. Dette er den eneste sjansen du har, du vil ikke få en ny. Altfor mange mennesker ender opp med å angre på tingene de ikke gjorde, spesielt når det nærmer seg slutten. 

Hvorfor gjorde jeg ikke de tingene jeg ville? Hvorfor levde jeg ikke for min egen skyld? Hvorfor prøvde jeg ikke?

 

Jeg pleide å være der. I den boblen hvor jeg var overbevist om at jeg ikke kunne gjøre noe mer, noe bedre, enn hva andre kunne. The mindset of failure. En måte å tenke på, som definitivt ville hindret dagens stjerner i å skinne. Jeg vil faktisk si at det er verre enn failure. Fordi du gir deg ikke selv muligheten til å feile engang. Du har gitt opp før du i det hele tatt rekker å tenke over det. Så hva endret seg? For min del; meg. Omgivelsene mine endret seg ikke, ikke menneskene rundt meg heller. Men jeg tok et valg som jeg står ved. Å være glad, positiv, og si;

Fuck it! Jeg vil dette. For meg!

 

Og etterhvert som jeg fikk endret mine tanker på, fra negativt til positivt, så endret også mitt syn på livet seg. Og jo mer positiv jeg ble, desto oftere begynte positive ting å skje. Og før jeg jeg visste ordet av det, så hadde jeg nådd det ene målet mitt etter det andre. Så mye har skjedd at det til tider ofte er så uvirkelig at jeg må klype meg selv i armen, eller bli forsikret av de rundt meg at det faktisk er virkelig. Ikke i mine villeste drømmer hadde jeg noensinne trodd at enkelte av mine opplevelser skulle skje. Oftere og oftere tenker jeg tanken uten begrensninger;

Hva vil jeg gjøre nå?

 

Noen sier "the sky is the limit". Jeg sier at de tar feil. Det er ingen grenser for hva du kan gjøre. Du skaper din egen skjebne og former ditt liv.

 

Har du latt deg kontrollere av frykt, eller skjøvet den vekk og oppnådd det du ville?

- C

 

BHDolhzjN7Y
Jeg seiret over frykten og ble med på et moteshow...og viste undertøy!

 

Den gangen jeg var hjørnekvinne under UFC i Stockholm!

#mindset #tankesett #tanker #positivitet #negativitet #drømmer #oppnåelse #virkelighet #fantasi #grenser #selvtillit #UFC #moteshow #forandringer #mål 

 

Glam & glitz switch-up

Jeg kjenner at utelivet frister lite denne lørdagen. Å stå i kø ute i kulda til nipplene nesten faller av, bare for å få komme inn på et utested hvor ass-grabbing er standard og folk skriker en i øret. Slapp av, jeg hører deg fint, men skriker du høyere nå så blir jeg faktisk døv. Å komme hjem med halve drinkmenyen sølt utover kjolen, og vonde føtter fordi jeg rett og slett er så dum at jeg tar på de mest ubehagelige hælene jeg har.

Nei, denne lørdagen blir det Netflix og chill. I dette antrekket. Alene :) Har du noen artige planer?

#dagens #antrekk #mote #fashionista #ullsokker #covergirl #trendsetter #partyløve

Date -> Sex - Eller var det omvendt?

BNphO6VAgG6

Tinder. Den beryktede appen. Da jeg var i 20-årene så var jeg ikke så opptatt av datinglivet. Misforstå meg rett, jeg hadde selvfølgelig en flørt nå og da eller var i forhold, men å møte noen da var helt annerledes enn hvordan det er å møte noen nå. For litt over 2 år siden så ble jeg singel, etter å ha vært husmor-emne i nesten 3 år. Etter cirka et år ut i singellivet, så bestemte jeg meg for å sjekke ut Tinder. Og det jeg sitter igjen med er; 

 

Har folk rett og slett mistet all sunn fornuft og folkeskikk mens jeg var i et forhold? 

 

Hva skjedde med å kunne gå ut på en koselig date og bli kjent? Hvor ble det av den sjarmerende gentleman? «Hei?skal vi knulle?» vil jeg ikke akkurat kalle for et sjarmerende sjekketriks. Jeg får skikkelig avsmak. Eller når man har hatt kontakt en liten stund, avtaler og møtes til en date, og man automatisk antar at det blir middag med dessert på senga etterpå. NEI! Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men veldig mange flere enn jeg trodde! Jeg kan forstå alle kallenavnene Tinder har fått. Er jeg blitt kjip, gammeldags og ikke helt henger med i det løsslupne 2016 som har vært? Hva har skjedd? Er det helt normalt å sende bilder av seg selv halvnaken uten å ha møtt fyren engang?

Da jeg begynte å date, så startet jeg med en positiv innstilling og tanker om hvor gøy dette skulle bli. Nå prøver jeg etter beste evne å ikke miste troen på menneskeheten. Jeg har heldigvis møtt noen få som kan snakke om annet enn sex og ikke sender dick-pics på snap. Men den berømmelige gnisten er ikke noe sted å finne, så vi har blitt gode venner istedenfor. Appen er fortsatt på mobilen, men istedenfor å brukes til flørting, så har sveipingen blitt et tidsfordriv hvis jeg kjeder meg. Og hvis jeg en sjelden gang iblant gidder å prate med en match, så kan du banne på at fyren har dame. Så blir lite med utveksling av meldinger, og jeg holder meg til å kjede-sveipe.

 

Noen har vært heldige og møtt kjærligheten på Tinder, jeg har vel egentlig avfeid det for lengst for min del. Men mindre noen plutselig dukker opp ut av det blå, som jeg anser er like sannsynlig som at en prins plutselig står på døren min. Med sin hvite hest utenfor. 

 

Jeg har allerede en katt. Mangler bare strikkepinner og tøy, så er jeg der. Neida. Er ikke så ille. Jeg ser lyst på fremtiden, men Tinder-dating, det får noen andre ta seg av.

 

Har dere noen morsomme erfaringer? :)

God lørdag! :)

- C

#dating #humor #sex #Tinder #flørt #date #singel #singellivet 

Fight Day! Vil Cynthia Calvillo forbli ubeseiret?

Cynthia Calvillo gjør historie i dag, med en kamp på hovedkortet til LFA's aller første event (Legacy Fighting Alliance)! 

Hun trener i Sacramento, California, med Team Alpha Male, 29 år gammel, fighter i vektklasse Flyweight, og har en seiersrekke på 5 seire hittil. Av disse, er 2 av seirene på proff-nivå, i organisasjonen Global Knockout. Denne gangen møter hun Stewart Montana, 21 år gammel, og har en proff-record 6-3. I Stewart's siste kamp gikk hun ut med tap ved submission i første runden.

Cynthia er klar og har trent som et beist under denne oppkjøringen. 

Kampen kan ses på www.fightlivetv.comhttp://www.fightnetwork.com og http://www.axs.tv/programs/fights/.

Vil hun stikke av med seieren?



#mma #wmma #kampsport #mixedmartialarts #teamalphamale #TeamalphamaleVSeverybody #ProtectTheHouse
 

Smil! Man kommer ikke langt med et surt tryne

Endelig er det fredag og helg! Og for å spre litt latter og glede en fredagskveld, så tenkte jeg at jeg skulle dele en av mine mange fails med dere. De sier at en god latter forlenger livet, og hvis jeg kan gi deg noen sekunder ekstra, så er jeg fornøyd :)

Enjoy og god helg! :)

- C

video:video

#fredag #latter #glede #humor #helg #slappav #gøy #le 

God morgen! Hva med et hjerteinfarkt til frokost?

Jeg har selvfølgelig hørt om biler som kjører selv, men forventet ikke dette av en Peugeot 308! Uansett hvor ny den er!

Kollegaen min skulle starte opp en bil som hadde stått stille i noen dager ute i kulda. Det er jo ikke akkurat noen big deal, så hun setter seg halvveis inn i bilen og setter i nøkkelen. Tror du ikke bilen gir bånn pinne av seg selv, suser ut av parkeringsplassen og rett ut i veien! Til tross for at hun står på bremsen og drar i håndbrekket!
Heldigvis stopper bilen rett før fortauet på andre siden, og hun unngår å kjøre på fotgjengeren som går og aner fred og ingen fare. Og takk til de årvåkne bilistene som også stod på bremsen!

Ingen skade skjedd, bortsett fra at det nesten ga meg et hjerteinfarkt. Godt det snart er helg!

Noen som har opplevd noe lignende??

- C

#fredag #fredag13 #bil #hjerteinfarkt #flaks #snarthelg

Tror DU at skylapper gjør ting bedre?

I dag skal alle ha det perfekte liv. Vi er alle vakre, lykkelige, respektable og suksessfulle mennesker. Vi har det perfekte hjem, den perfekte jobben, den perfekte bilen, og den perfekte partner. Vi har 2-3 barn, som selvfølgelig også er perfekte. Veloppdragne barn som alltid har perfekte, rene klær. 

I call bullshit!

Og det har jeg hatt lyst til lenge! Vakre mennesker er de aller fleste av oss med gode hjerter, men innrøm det. Noen har et penere ansikt enn andre, sånn er det bare. Men det er ikke dermed sagt at de er mer verdt enn noen andre. Og som med alt annet er det relativt. Det som er pent i dine øyne, synes kanskje ikke jeg er så pent, og vice versa. Og er vi så himla lykkelige som det vi prøver å fremstille oss? Nå snakker jeg ikke om å være generelt lykkelig, men den type overlykkelig som du stadig ser i sosiale medier. Klarer du hver eneste dag å se på livet som noe fantastisk? Jeg gjør ihvertfall ikke det. Innimellom har jeg skikkelig møkkadager, og det er jeg temmelig sikker på at vi alle har. Ja, jeg prøver å få inn en cardioøkt før jobb for å kvikne til, men jeg drar meg ikke ut av senga kl 5:45 med et smil om munnen. Jeg tror også at jo mer vi prøver å bygge og opprettholde den perfekte fasaden utad, jo verre har vi det inni oss. Hvor mye penger har ikke du brukt på interiør, mote eller sminke, som du egentlig ikke trenger? Og synes du personlig i det hele tatt at det var verdt det? Kjøper du det fordi du selv liker det? Eller er det fordi «alle synes denne er kul», at du da bevisst eller ubevisst tenker det samme? Selvfølgelig, har du lyst til å kjøpe noe og har råd til det, go for it. Har du lyst til og råd til å kjøpe en veske til 5000,-, så for all del gjør det, uten at noen skal dømme deg opp og ned av den grunn. Så lenge du kjøper den for deg selv, og ikke på grunn av kjøpepress. Det er da dette blir galt. 

 



 

Ingen av oss er like, og vi har alle forskjellige utgangspunkt. Når ble denne forskjellen negativ, og hvorfor skal den så til de grader dekkes over? Noen vil alltid ha mer enn andre. Noen er født med mer penger på bok enn det jeg kommer til å tjene til sammen i løpet av min levetid. Gir det meg en rett til å være bitter og klage over denne personens pengebruk? Nei. Jeg kan synes det er helt sinnsykt å bruke en hel årslønn på et antrekk, men hadde jeg hatt en bankkonto som aldri gikk tom, så hadde jeg sikkert gjort det samme selv. 

 

Da jeg vokste opp, så hadde vi svært lite å rutte med. Mamma gjorde det hun kunne for å få det til å gå rundt, men som alenemor til 3 barn så var ikke alltid like lett. Pappa var minstepensjonist i Oslo by, så han hadde svært lite å avse selv. Men han bidro med det han kunne. Alltid. Da jeg gikk på ungdomsskolen, så var det in med ?miss sixty?-bukser og ?buffalo?-sko. At jeg kunne få så mange dyre bukser og sko, kunne jeg bare drømme om. Merkene i seg selv brydde jeg meg svært lite om. Jeg var alltid guttejente, og brukte de største buksene du kunne finne. Lykke til med å få på meg de trange buksene på den tiden, haha! Men innimellom så ønsket jeg så inderlig at vi hadde råd til å kunne kjøpe så dyre ting. Den følelsen av hvor heldig jeg tenkte at alle andre var da de fikk snowboard, PC, ny sykkel. PC fikk jeg først da jeg flyttet for meg selv og kjøpte en bærbar. Min aller første PC, og jeg var 21! Jeg kan love deg at det var en fantastisk følelse å kunne kjøpe denne selv.

Nå har det gått så langt at barn ikke får lov til å prate med hverandre på skolen om hva de fikk til jul, fordi alle ikke får like mye. Etter min mening så er dette helt fjernt! Jeg ser poenget i at det kanskje ikke er noe koselig for de som har lite. Jeg var der selv, da vi et år ikke hadde råd til verken julegaver eller julemat. Det endte opp med at Frelsesarmeen stod på døra vår med mat og gaver. Det var ikke veldig kult å fortelle om den ene pakken jeg fikk det året, men så gøy det var å høre om hva alle andre fikk! Misunnelsen stakk selvfølgelig innimellom, men jeg lærte å være glad på andres vegne. Hvis noen i klassen hadde vært på sydentur i løpet av sommerferien, så elsket jeg å høre om det! Fordi det var noe annet enn en lugar rett over bildekket på danskebåten. Hvis vi var heldige, så var en weekendtur som dette det vi hadde råd til av sommerferie.

Pappa og jeg <3


Jeg er glad for at mamma og pappa ikke dekket over verdens realiteter da jeg vokste opp, men at jeg fikk se hvor annerledes alle hadde det. Jeg respekterer og er glad i mennesker fra alle samfunnsklasser. Jeg har venner og bekjente som har mer penger enn jeg noensinne kommer til å tjene, og jeg har venner og bekjente som så vidt får det til å gå rundt, som snur på hver krone i slutten av måneden. Å se at noen hadde mer, ga meg muligheten til å drømme meg bort og å sette mål for meg selv. «Når jeg blir stor, så skal jeg reise til Syden», eller «jeg skal spare nok penger til å kjøpe meg en sånn kjempefin kjole». Jeg ser ikke noe galt i at et barn ser at det er forskjeller iblant oss alle, at de ser forskjeller er vel noe av det som gir evnen til å se det unike i alle mennesker. Uavhengig av hvor mye penger du har, eller hva du er kledd i. Jeg sier ikke at det ikke kan være en kjip følelse å ha mindre, men det er nå faktisk bare sånn det er. Og hvis man alltid må ha en perfekt fasade utad for å bli akseptert, så vil jo det si at man ikke er bra nok som man er i utgangspunktet. Er det ikke bedre at man lærer dette med mangfold og ulikheter fra en tidlig alder, enn at vi setter på dem skylapper for så å ta dem av når de flytter hjemmefra? For jeg kan love deg, at det kan gi en kraftig smell hvis man ikke er forberedt, og livet er faktisk hardt nok fra før. For forskjellen vil alltid være der, uansett hvor lite man skulle ønske det. 

 

Barndommen min var kanskje ikke den beste, men jeg ville ikke byttet mine erfaringer og opplevelser mot alt i verden <3

Tror DU at skylapper vil gjøre ting bedre?

- C

Jeg måtte ofte være med mamma da hun gikk på skolen :)

#samfunn #perfeksjonisme #perfektliv #ulikheter #rik #fattig #forskjellige #unike #mangfold #aksept #Frelsesarmeen #virkelighet

 

 

I'm a Dreamer

BOfFK4ngfTj

Jeg er en drømmer, og det har jeg nok alltid vært. Ihvertfall så lenge jeg kan huske. Disney-skadet! Troen på den fantastiske kjærligheten som plutselig dukker opp, som gjør at verden rundt bare forsvinner. Jeg har hatt mange fantastiske øyeblikk, og ting jeg bare kunne drømme om har skjedd. Men når virkeligheten plutselig drar en ut av drømmeverdenen igjen, og man må gi slipp, så er det forferdelig vondt. 

 

For et par år siden, så ble jeg kjent med en i California. Vi flørtet mye, han var kjekk, og er det fortsatt. Hver gang vi møttes så fikk jeg de mest fantastiske klemmene. Du vet de hvor han holder hardt rundt deg, hvor du bare drukner i armene hans og tiden står stille? Alt er bare perfekt, og du er akkurat der hvor du skal være. Så man blir stående der en stund og bare nyter nærheten. Man vil ikke at det skal ta slutt. Jeg kunne falt for han bare for de klemmene, himmelsk. Og dette er klemmer! Anyways...

 

2016 var et tungt år for meg. Selvfølgelig hadde det sine høydepunkter det også. Jeg begynte i ny jobb, jeg flyttet til Oslo, og jeg ble kjent med mange fantastiske mennesker. Men mye ble overskygget av tragiske dødsfall, stress, og rett og slett mye rot. Så når vinteren kom, bestemte jeg meg for at nå måtte jeg ta en pause ifra virkeligheten, og gi meg selv et lite avbrekk. Året gikk jo i ett, og jeg hadde vel bare én eneste fridag fra januar til desember. Til tross for at jeg egentlig ikke hadde råd, så måtte jeg bare finne en løsning. Jeg måtte bort. Så jeg fikk skrapet sammen nok til en t/r til California, og reiste. Heldigvis får jeg alltid crashe hos noen venner, så det eneste jeg trengte å tenke på var penger til mat og drikke.

Tiden der gikk fortere enn den burde. Jeg hadde bare 11 dager, og de forsvant fortere enn lynet. Alle kjente jeg skulle rekke og hilse på igjen, jeg skulle trene litt MMA, teste ut et Hot Pilates Studio som jeg hadde lovt å gjøre tidligere. Men før jeg fikk rakk å tenke meg om, så var tiden gått. Forresten, Hot Pilates må virkelig prøves! Skal skrive et innlegg om det snart. 

 

Ettersom det var så mye jeg skulle være med på, så rakk jeg ikke møte denne kjekke fyren før jeg hadde 2 dager igjen der. Det var jo ikke akkurat som om vi hadde noe på gang, det var bare flørting når vi møttes. Og det skjedde jo aldri noe mer mellom oss enn disse magiske klemmene. Når vi traff hverandre denne gangen, så var det som om jeg aldri hadde vært borte. Alt var det samme, selv om det var 1,5 år siden sist. Flørting, fortryllende klemmer,og det var det.

 

På min aller siste dag, så bestemte jeg meg for å ringe han. Og han inviterte meg bort til et gym han var på, så jeg fikk sagt hadet før jeg kjørte avgårde til flyplassen. Jeg blir møtt av en klem som tar pusten fra meg. Våre tidligere klemmer var magiske, men ingen av de kunne måle seg med denne. Jeg spør om han var så glad for å se meg, så svarer han «I don't know when I'm going to see you again», mens han graver ansiktet sitt ned i halsen min. Han slipper opp etter en liten stund, og vi prater litt før jeg sier at jeg virkelig må dra så jeg rekker flyet mitt. Han følger meg til døren, tar tak rundt meg, og vi blir stående og holde rundt hverandre. Stillheten, nærheten, jeg skulle ønske verden stoppet slik det føltes ut som om den gjorde. Jeg slipper opp, mens han holder meg hardere inntil seg. Og vi blir stående litt til. Og enda litt til. Han trekker hodet litt tilbake uten å slippe taket rundt meg, og vender ansiktet sitt mot mitt. Sakte begynner han å kysse meg, og hjertet mitt raser avgårde. Eller stoppet det opp? Jeg vet ærlig talt ikke om det slo så fort at det føltes ut som at det stoppet, men det tok ihvertfall pusten fra meg. Vi kysset lidenskapelig, før jeg trakk meg unna med en klump i magen, og sa at jeg måtte dra. Jeg hørte at han låste døren etter meg, og med tunge skritt gikk jeg mot bilen og kjørte avgårde...

 

Mitt 2016 var et vondt og tungt år, men det endte som en drøm.

- C



#eventyr #kjærlighet #Fairytale #drøm #ferie #avbrekk #pause #avslutning #California #USA #flørt

Fresh onsdag!

God morgen! Og neida, det har ikke rablet fullstendig for meg.  Men dette har blitt en av mine bedre måter å starte dagen på. Spesielt når en har en hektisk og stressende jobb som venter på å kicke ass'en din. Det hjelper meg å klarne hodet og stålsette meg, og jeg takler eventuelle problemer som skulle oppstå langt bedre. Med øynene halvveis limt igjen starter jeg løpeturen, våkner i løpet av den første eller andre kilometeren og virkelig hater meg selv. Men så deilig år du runder hjørnet og er hjemme!

Jeg liker å løpe 5km, 4x4 intervaller, hill sprints, eller å løpe i trapper.

Har du noen favoritter?

-C

video:video

En liten videosnutt fra en av mine tidligere joggeturer en tidlig morgen. Selv om jeg er ute og løper, er det ikke dermed sagt at jeg er våken og husker på en filmsnutt til bloggen... Låten som spilles er Damien - the Joker

#trening #godstart #godmorgen #joggetur #spotify #aktiv #hverdag

Urijah Faber - The Man, The Myth, The Legend

BOLjTssA3qs


 

Lørdag 17.desember 2016 er en dato som for mange markerte slutten på en epoke. Den kvelden Urijah «The California Kid» Faber gikk inn i octagon for aller siste gangen, og vant med en knusende seier over Brad «One Punch» Pickett. 

 

Urijah har i mange år vært ansett som en av verdens største UFC-fightere, og har banet veien for de lettere vektklassene innen sporten. Hans store smil, ?the golden hair?, rett og slett hans vinnende vesen har kapret mange mma- og kvinnehjerter opp igjennom årene. Han begynte i ?The Gladiator Challenge?, videre til ?King of the Cage?, men ble fort tatt opp i WEC- organisasjon, som senere slo seg sammen med UFC. I 3 av disse organisasjonene har han stått med beltet. Det siste beltet (WEC) holdt han på i over 2 år, før det gikk tapt til Mike Brown. Desverre fikk han aldri beltet i UFC, til tross for flere tittelkamper. Han har i de senere årene holdt seg til å fighte som bantamweight, men har tidligere også gjort det bra som featherweight. Han er virkelig en velfortjent Hall of Fame?r, og har igjennom tidene gjort mye for sporten som mange kanskje ikke tenker over. Med så mange som 44 proffkamper bak seg, hvor kun 10 av dem endte med tap, så sier det seg selv at mannen visste hva han drev med.

 

I 2004, så startet Urijah sitt eget team. Team Alpha Male. De holder til i Sacramento, California, og han har virkelig bygget opp en kjernefamilie med toppidrettsutøvere. Josh Emmett, Andre Fili, Cody Garbrandt (nåværende UFC bantamweight Champion), Lance Palmer (WSOF champion), Paige VanZant, bare for å nevne noen. Ikke bare har han skapt et gym (Urijah Faber?s Ultimate Fitness) og et team med god moral og driv, men også noe som bare kan regnes som en fighter-familie. MMA er en sport som tar over mye av livet ditt. Og for å ikke drukne fullstendig, er det viktig med et godt team i ryggen. Det er en av de meste ensomme sportene som er, og er man ikke omringet av gode mennesker til å holde en oppe, så kommer man ingen vei. Her står alle dører oppe for en, uansett. Man feirer helligdager sammen, bursdager, man holder sammen i tykt og tynt. En familie. Både på og utenfor matta. Og det er nok noe av dette som gjør Team Alpha Male til et av verdens beste team. 

BN0Upv-Abye

Hans beslutning om å trekke seg fra fighter-tilværelsen nå, kommer nok som ventet for mange. Bortsett fra i sin aller siste kamp, vil nok mange si at han har manglet noe i buret. Og det har han. Som han sier selv, så elsker han sporten. Men den lidenskapen og driven han tidligere hadde i seg, har han ikke lenger. Når det nærmer seg fight-day, eller han er på vei ut til buret, så fyrer det han ikke opp slik som det engang gjorde. Og uten lidenskapen tilstede, så ser han ingen grunn til å fortsette. Han ser seg selv som heldig som har kommet så langt, og har bygd opp et liv av og igjennom denne sporten, og føler at det nå er riktig tidspunkt for å trekke seg.

Ikke bare har mange av dagens fightere mye å takke han for, men jeg personlig også. Mange av de beste minnene jeg har fra de siste årene, kan jeg takke han for. Så åpen og genuint omtenksom person skal man lete lenge etter, og jeg har vært så heldig og lære han å kjenne. Alt fra å suse rundt på gymmet hans og trene og fjase, til å være i hjørnet under en av hans tidligere fightere sin kamp. Han og resten av teamet hans stiller opp, og får meg alltid til å føle meg velkommen.

Jeg var så heldig og var tilstede under hans siste kamp i Sacramento mot Pickett. På første rad blant flere av hans         teammates fra Team Alpha Male. Og for en stemning! Hele arenaen ropte og skrek på Faber, folk trampet, hoiet og klappet! Man kunne nesten kjenne et trykk i brystet og at hele arenaen ristet. For en fantastisk atmosfære, og en vanvittig måte og avslutte karrieren på. Mens han fikk løftet armen i været og holdt sin takketale, så hadde vi alle reist oss fra setene våre og prøvde å holde tilbake tårene. 


     Har du noen favoritt-fightere? Fortell :)

-C

 

BOLkFufgLNI

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#MMA #trening #UFC #legende #Champion #Afterparty

Godt nytt år! (Bedre sent enn aldri...)

Et riktig godt nytt år til dere alle! Håper dere har fått en god start på det nye året. Nyttårsaften betyr for mange slutten på det negative som har vært, og starten på noe nytt og bedre. Mange lager seg nye mål, og starter året med nyttårsforsetter. Dette er jo bare en flott ting, er det ikke? Personlig så vil jeg vel si at dette er jo kjempebra, men burde det ikke være sånn hver dag? At man prøver å forbedre seg selv? 

 

Mange setter som mål å bli slankere, sunnere, slutte og røyke, begynne å trene?Og de legger virkelig hardviljen til! Den første måneden. Men så forsvinner det motivasjonen sakte, og man faller tilbake til det gamle. Jeg tror mange går altfor hardt ut 1.januar, men store mål som skal nås, istedenfor å sette seg delmål som de kan nå måned for måned. Jeg var selv en av disse som stadig falt tilbake igjen, og måtte starte på nytt. Derfor sluttet jeg med de store nyttårsforsettene, og satte meg heller et nytt forsett fra uke til uke. Hver søndag markerer jeg slutten, og ser tilbake på uken som har vært. Samtidig så planlegger jeg en ny uke hvor jeg setter et mål for meg selv. Om jeg skal løpe minst 4 ganger denne uken, eller hver morgen fra mandag til fredag. Når jeg da er halvveis og kjenner motivasjonen synker, så kan jeg faktisk tillate meg selv og tenke «det er bare 2 dager igjen, SÅ kan jeg slappe av».

 

Vi vet jo alle hvor langt et år kan bli, og jo lenger vi går uten å gjøre det vi har satt oss som mål, jo verre blir det. Man angrer og irriterer seg over hva man skulle gjort, men som man aldri fikk rotet seg til. Plutselig er det desember, og det eneste man står igjen med er «jeg skulle ha gjort det og det». Og man får dårlig samvittighet ovenfor seg selv. Et nytt år, hvor man ikke utnyttet de mulighetene man hadde. Så får man bare ta det til neste år, med de nye nyttårsforsettene?og der har vi da den «gode» runddansen. 

 

Mitt tips til deg er; sett gjerne flotte nyttårsforsetter! Men gjerne med delmål. Og se på hver mandag som en ny start! Eller en hvilken som helst annen dag :) 

 

GODT NYTT ÅR! (Litt på etterskudd?)

Hvilke mål har du for deg selv i år?

- C


 

Les mer i arkivet » Januar 2017
hits