Tror DU at skylapper gjør ting bedre?

I dag skal alle ha det perfekte liv. Vi er alle vakre, lykkelige, respektable og suksessfulle mennesker. Vi har det perfekte hjem, den perfekte jobben, den perfekte bilen, og den perfekte partner. Vi har 2-3 barn, som selvfølgelig også er perfekte. Veloppdragne barn som alltid har perfekte, rene klær. 

I call bullshit!

Og det har jeg hatt lyst til lenge! Vakre mennesker er de aller fleste av oss med gode hjerter, men innrøm det. Noen har et penere ansikt enn andre, sånn er det bare. Men det er ikke dermed sagt at de er mer verdt enn noen andre. Og som med alt annet er det relativt. Det som er pent i dine øyne, synes kanskje ikke jeg er så pent, og vice versa. Og er vi så himla lykkelige som det vi prøver å fremstille oss? Nå snakker jeg ikke om å være generelt lykkelig, men den type overlykkelig som du stadig ser i sosiale medier. Klarer du hver eneste dag å se på livet som noe fantastisk? Jeg gjør ihvertfall ikke det. Innimellom har jeg skikkelig møkkadager, og det er jeg temmelig sikker på at vi alle har. Ja, jeg prøver å få inn en cardioøkt før jobb for å kvikne til, men jeg drar meg ikke ut av senga kl 5:45 med et smil om munnen. Jeg tror også at jo mer vi prøver å bygge og opprettholde den perfekte fasaden utad, jo verre har vi det inni oss. Hvor mye penger har ikke du brukt på interiør, mote eller sminke, som du egentlig ikke trenger? Og synes du personlig i det hele tatt at det var verdt det? Kjøper du det fordi du selv liker det? Eller er det fordi «alle synes denne er kul», at du da bevisst eller ubevisst tenker det samme? Selvfølgelig, har du lyst til å kjøpe noe og har råd til det, go for it. Har du lyst til og råd til å kjøpe en veske til 5000,-, så for all del gjør det, uten at noen skal dømme deg opp og ned av den grunn. Så lenge du kjøper den for deg selv, og ikke på grunn av kjøpepress. Det er da dette blir galt. 

 



 

Ingen av oss er like, og vi har alle forskjellige utgangspunkt. Når ble denne forskjellen negativ, og hvorfor skal den så til de grader dekkes over? Noen vil alltid ha mer enn andre. Noen er født med mer penger på bok enn det jeg kommer til å tjene til sammen i løpet av min levetid. Gir det meg en rett til å være bitter og klage over denne personens pengebruk? Nei. Jeg kan synes det er helt sinnsykt å bruke en hel årslønn på et antrekk, men hadde jeg hatt en bankkonto som aldri gikk tom, så hadde jeg sikkert gjort det samme selv. 

 

Da jeg vokste opp, så hadde vi svært lite å rutte med. Mamma gjorde det hun kunne for å få det til å gå rundt, men som alenemor til 3 barn så var ikke alltid like lett. Pappa var minstepensjonist i Oslo by, så han hadde svært lite å avse selv. Men han bidro med det han kunne. Alltid. Da jeg gikk på ungdomsskolen, så var det in med ?miss sixty?-bukser og ?buffalo?-sko. At jeg kunne få så mange dyre bukser og sko, kunne jeg bare drømme om. Merkene i seg selv brydde jeg meg svært lite om. Jeg var alltid guttejente, og brukte de største buksene du kunne finne. Lykke til med å få på meg de trange buksene på den tiden, haha! Men innimellom så ønsket jeg så inderlig at vi hadde råd til å kunne kjøpe så dyre ting. Den følelsen av hvor heldig jeg tenkte at alle andre var da de fikk snowboard, PC, ny sykkel. PC fikk jeg først da jeg flyttet for meg selv og kjøpte en bærbar. Min aller første PC, og jeg var 21! Jeg kan love deg at det var en fantastisk følelse å kunne kjøpe denne selv.

Nå har det gått så langt at barn ikke får lov til å prate med hverandre på skolen om hva de fikk til jul, fordi alle ikke får like mye. Etter min mening så er dette helt fjernt! Jeg ser poenget i at det kanskje ikke er noe koselig for de som har lite. Jeg var der selv, da vi et år ikke hadde råd til verken julegaver eller julemat. Det endte opp med at Frelsesarmeen stod på døra vår med mat og gaver. Det var ikke veldig kult å fortelle om den ene pakken jeg fikk det året, men så gøy det var å høre om hva alle andre fikk! Misunnelsen stakk selvfølgelig innimellom, men jeg lærte å være glad på andres vegne. Hvis noen i klassen hadde vært på sydentur i løpet av sommerferien, så elsket jeg å høre om det! Fordi det var noe annet enn en lugar rett over bildekket på danskebåten. Hvis vi var heldige, så var en weekendtur som dette det vi hadde råd til av sommerferie.

Pappa og jeg <3


Jeg er glad for at mamma og pappa ikke dekket over verdens realiteter da jeg vokste opp, men at jeg fikk se hvor annerledes alle hadde det. Jeg respekterer og er glad i mennesker fra alle samfunnsklasser. Jeg har venner og bekjente som har mer penger enn jeg noensinne kommer til å tjene, og jeg har venner og bekjente som så vidt får det til å gå rundt, som snur på hver krone i slutten av måneden. Å se at noen hadde mer, ga meg muligheten til å drømme meg bort og å sette mål for meg selv. «Når jeg blir stor, så skal jeg reise til Syden», eller «jeg skal spare nok penger til å kjøpe meg en sånn kjempefin kjole». Jeg ser ikke noe galt i at et barn ser at det er forskjeller iblant oss alle, at de ser forskjeller er vel noe av det som gir evnen til å se det unike i alle mennesker. Uavhengig av hvor mye penger du har, eller hva du er kledd i. Jeg sier ikke at det ikke kan være en kjip følelse å ha mindre, men det er nå faktisk bare sånn det er. Og hvis man alltid må ha en perfekt fasade utad for å bli akseptert, så vil jo det si at man ikke er bra nok som man er i utgangspunktet. Er det ikke bedre at man lærer dette med mangfold og ulikheter fra en tidlig alder, enn at vi setter på dem skylapper for så å ta dem av når de flytter hjemmefra? For jeg kan love deg, at det kan gi en kraftig smell hvis man ikke er forberedt, og livet er faktisk hardt nok fra før. For forskjellen vil alltid være der, uansett hvor lite man skulle ønske det. 

 

Barndommen min var kanskje ikke den beste, men jeg ville ikke byttet mine erfaringer og opplevelser mot alt i verden <3

Tror DU at skylapper vil gjøre ting bedre?

- C

Jeg måtte ofte være med mamma da hun gikk på skolen :)

#samfunn #perfeksjonisme #perfektliv #ulikheter #rik #fattig #forskjellige #unike #mangfold #aksept #Frelsesarmeen #virkelighet

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Camilla Maria Lopes

Camilla Maria Lopes

32, Oslo

Camilla aka Tits McGee fra Stud Show Radio (tidligere Team Alpha Male Radio), beste podcasten noensinne. Jeg lever i en drømmeverden, til tross for at jeg er i 30-årene. Alt kan skje, og verden er full av muligheter. De sier man skal tenke utenfor boksen. Hvilken boks? Instagram : camarilopes

Kategorier

Arkiv

hits